A bird can't fly in a cage



09.04.2016 - 17:53


"AS SOON AS YOU BELIEVE THAT A LABEL YOU'VE PUT ON YOURSELF IS TRUE,
YOU'VE LIMITED SOMETHING THAT IS LITERALLY LIMITLESS,
YOU'VE LIMITED WHO YOU ARE INTO A THOUGHT."

 

Opptil flere ganger har folk kalt meg gal. Som regel som en bemerkning til det at jeg sier eller gjr som jeg vil, i selvvalgt volum, p random sted. "The good kind of crazy" funker helt fint for meg. Men det er ogs de som kaller meg gal og virkelig mener det i negativ forstand.

Det er de som har plassert meg i en bs. 

Jeg er jo tross alt en voksen kvinne. Jeg skal ikke hoppe sprettent bortover gata, jeg skal ikke synge utendrs, jeg skal ikke leke med bamser, dukker og plastelina. En kvinne p min alder skal ha rekkehus, mann og barn. Det er et slikt liv en kvinne i bsen du har puttet meg i skal leve, og det er klart og tydelig at jeg viker fra normen. Det er jo derfor jeg er gal.

De har misforsttt. Jeg er ikke gal. Jeg er fri. Fri til gjre som jeg selv fler for, nr jeg fler for noe.

I store deler av livet mitt har jeg vrt dypt deprimert. Jeg har vrt s sykt usikker p meg selv og hva jeg kan klare oppn, at frustrasjonen min over mangelen p - og nsket om - en bedre hverdag, var godt i gang med grave min egen grav. Men s har det seg snn at ingen kan gjre dette livet bedre enn jeg selv kan. Samtidig som ingen kan gjre det verre enn jeg kan heller. Men tiden var inne for meg for  slutte og syns synd p meg selv og begynne se det positive i ting.

Mye tid er gtt med p bli bedre kjent med meg selv. Funnet litt ut av hvilke sterke og svake sider jeg har, for s bruke de sterke sidene til forbedre de svake. Jeg vet hva som gjr meg komfortabel og ukomfortabel, jeg har begynt finne ut av hvordan livet skal fungere. Og nr jeg frst har begynt f teken p dette, s skal jeg leve skikkelig ogs. Ikke holde meg selv lukket inne i frykt for hva noen andre kunne finne p tenke.

N stortrives jeg i mitt eget selskap. Fordi jeg har begynt ta vare p meg selv. En av de lureste endringene var  slutte og sammenligne meg selv med andre. Vi har alle forskjellig utgangspunkt. Jeg sammenligner heller meg med hun jeg var i gr, og prver vre bedre enn henne.

Og nr det kommer til hva jeg tror jeg kan oppn n? Det er ingen grenser.  

 

"EVERYBODY IS A GENIUS.
BUT IF YOU JUDGE A FISH BY ITS ABILITY TO CLIMB A TREE,
IT WILL LIVE ITS WHOLE LIFE BELIEVING THAT IT IS STUPID."

 



 

A piece of the puzzle



25.10.2015 - 17:24


Jeg falt, knuste og mistet deler av meg selv
Havnet nederst i et trangt sort hull, umulig se noenting klart
Noen kom med en hnd og et lys
Grunnet stahet tok det tid fr jeg tok imot

N tror jeg at vi har funnet fleste av de forsvunne delene
Tilogmed deler jeg ikke hadde fr
De passer meg bedre enn noen av de gamle
Skal virkelig prve p sette de p riktig plass

Flaks at jeg er s god p puslespill



Spaden



26.05.2015 - 20:27




Det var en sen onsdag kveld i begynnelsen av mars da en kompis, en venninne og jeg med hver vr hund mttes og ville at hundene skulle leke sammen innenfor et gjerde, og satte kursen mot en barnehage. Etter ikke lang tid fant jeg denne grnne spaden i en sandkasse og prvde iherdig f Davie sin oppmerksomhet over p den istedenfor jukke p de andre guttebikkjene. Han viste minimal interesse for den, men jeg likte den, s jeg tok den med hjem og vasket den.

Dagen etter skulle jeg i mte med Nav, og tok med meg spaden i baklomma. Jeg flte at vi raskt hadde knyttet et sterkt bnd, uten helt skjnne hvorfor eller vite om alle de positive samtalene jeg ville havne i over de neste seks ukene vi skulle tilbringe sammen.

Men det tok ikke lange tiden fr jeg skjnte det. De fleste kjenner til uttrykket "Kall en spade for en spade", men denne spaden, den representerte s mye mer.

Og spaden ble med meg p mye, den ble smuglet inn i tightsen min p Katy Perry-konserten - i frykt for at vaktene skulle ta den fra meg, den har vrt p Inferno-festivalen og den ble med meg p danskebten fr den forsvant fra meg.

Jeg bar den i et bnd rundt halsen, eller slang med den i hnda. Venner og ukjente spurte det samme:
"Hva er greia med den spaden?".

Svaret var alltid det samme, den representerte det at det er mulig for noen elske eller glede seg over noe andre ikke forstr. Jeg startet alltid med sprre tilbake om noen ville hate p min kjrlighet for spaden, og nei, det ville de ikke.

Jeg dro som regel de samme eksemplene, at metall-huer lett kan hate p jle-dukker og motsatt, fordi det er s langt unna det de selv er og deres egen komfort-sone. Og istedenfor sette sprsml ved det man ikke forstr, s hater man. Det er s mye enklere. Men ingen hatet p spaden, noe som er i utgangspunktet fullstendig uforstelig, men folk spurte om den. Hvorfor bare gjre dette angende en grnn spade til en lattermild, hylytt pike og ikke stille sprsml til de som ellers tydelig har andre interesser utenfor det som er vanlig for deg?

Jeg vet ikke hvor mange samtaler jeg havnet i med ukjente grunnet deres nysgjerrighet over denne spaden jeg drasset p, men samtalene var alltid positivt ladet og jeg fler spaden og jeg fikk spredt vrt budskap og haugevis med kjrlighet, da jeg er ganske sikker p at flere jeg snakket med ville fortelle om dette videre.

P danskebten skilte vi lag. Jeg vknet opp uten spaden. Spurte overalt i alle barer og i informasjonsdisken, men den var bortevekk. Jeg hper og tror at den ble med en mann vi mtte p i lpet av natten som skulle g i land i Danmark, han viste stor interesse og glede og i tillegg til at han var meget imponert over budskapet vi bar p.

Kort sagt: det er s mye lettere hate enn og spre glede, men noen ganger skal det ikke mer enn litt god fantasi, et godt hjerte og en grnn spade til.

Kjrlighet.



vre alene vs. vre ensom



12.07.2014 - 17:43


Repost januar 2012:

Det er s flt vkne og bare grte bare fordi man er vken

Ja :( jeg vet :( men, jeg har sjokolade hvis du vil ha

Nei takk. Jeg vil slutte og grte, men ser ingen grunn til det. Ensom for alltid...

Usj ja, det er kjpt. Men du kommer ikke til vre ensom for alltid.
Problemet er at det nok er din strste frykt.
S du gr og venter p at det skal skje, og fler ensomheten
istedenfor nyte stillheten.

Ja,det er nok sant

Du m ikke leve med vre redd for ende opp alene,
da gr du glipp av livet og alle yeblikkene
og alle menneskene som er her, og er glad i deg.

Det var sant. Det var min strste frykt. vre ensom. Men jeg har ikke helt skjnt det (eller noe) fr i det siste.

Ett av mine nyttrsforsett var ha minst n kveld i uken til egenpleie. Det vil jeg si at jeg har vrt flink til. Jeg har begynt nyte tiden jeg har alene. Jeg gjr ting jeg liker for meg selv og storkoser meg. Lader opp til glede med sang og dans og rydding og Davie og Lundis og Mysti og fine tingser.

Selv om jeg har vrt mye alene i r, har jeg ikke vrt mye ensom.

Fordi jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg vet stiller opp for meg om jeg trenger det. Det er s mye kjrlighet rundt meg.

Jeg er veldig, veldig heldig. I lpet av livet mitt har jeg hatt store perioder perioder hvor jeg har flt meg ensom, men jeg har skjnt at det er det at jeg ikke har flt at folk har satt pris p meg.

Men n, n har jeg funnet de som gjr meg glad. Jeg setter s stor pris p dem. Og de setter stor pris p meg. De er veldig glade i meg, og den jeg ER. Jeg trenger ikke sette et filter p personligheten min for at jeg skal godtas eller ikke bli sett rart p. De hopper rundt og synger med meg. Vi lever livet sammen. Og om vi ikke er sammen, eller ikke snakker sammen p et par dager, s VET vi at vi har hverandre.

Jeg har vrt alene i hele dag, men jeg er langt ifra ensom. Til forskjell fra tidligere hvor jeg kunne vre sammen med noen, men fle meg ensom. Man m finne de som gir deg det samme du gir dem. prve og styre hvilken prioritet man gir folk i livet etter hva man fr tilbake, er for meg veien til lykken.

Balanse. Det er fint det.

Suss.

Jeg har tenkt litt



03.07.2014 - 15:35


Gjennom hele reisen vi kaller livet har jeg mtt p uendelig med vonde opplevelser og ting som har motarbeidet livsgnisten min. Definitivt de siste rene.

Ikke faen om jeg unner noen det samme, og jeg nsker ikke gjenoppleve dette, men jeg er likevel glad for alt jeg har vrt gjennom. For jeg fler jeg har tatt lrdom av dette, og at det har gjort meg til et bedre menneske.

Jeg har lrt kjenne meg selv veldig godt, rett og slett begynt og skjnne litt hvordan livet funker. Hva jeg liker, hva jeg nsker, hva som gjr meg glad. Jeg har vel egentlig alltid visst det, men jeg har fokusert p feil ting. Tenkt p feil ting. Jeg har satt alle andre foran meg selv.

Dette ene livet jeg har ftt utdelt er det kun jeg som kan gjre til det beste livet jeg kan ha.

For ha et godt liv m man ha gode venner. For ha gode venner m man vre en god venn.

En god venn lytter til ordene du sier, gir deg en klem nr du trenger det, vet hva du liker, vet hva du ikke liker, vet hvordan f deg opp nr du er nede, fr deg rolig nr du er forbanna, sender deg en melding av og til bare for si at du betyr noe og du vet at de alltid er der selv om tider er gtt.

"Gode venner er som stjerner
Man kan ikke alltid se dem
Men man vet at de alltid er der"

S mange tanker i hodet, s mye jeg vil skrive ned. Et sted mtte jeg begynne, og det ble med dette.

Men jeg vet at jeg vil gjre ting JEG liker med folk JEG liker. Det er det jeg vil. Og da blir det bra.



veronika.






hits